Den nåværende forbudte bys tilblivelse er knyttet til en av de aller første av Ming-keiserne. I 1370 ble Hongwu-keiserens fjerde sønn, Zhu Di, gjort til prins av Yan, og tok sete i Beiping, som var navnet på Beijing den gang. I 1379 bygde han seg et palass inne i det område som hadde vært keiserbyen under Yuan-dynastiets tid.
I 1399 gjorde Zhu Di statskupp og besteg keisertronen som Yongle-keiseren i 1402. I 1403 endret han Beipings navn til Beijing («den nordlige hovedstad»), og i 1406 fremla han plan om å flytte hovedstaden til Beijing, det vil si ikke bare at byen skulle være én hovedstad av to, men at den skulle være alene hovedstad – Nanjing skulle miste denne status.
I 1416 begynte byggingen av Den forbudte by, og man kopierte da i stor grad de eksisterende palasser i Nanjing. Dette nye keiserlige palassområde fikk sin plassering noe øst for det tidligere Yuan-palasset, av feng shui, grunner: Yuan-palasset skulle havne i «hvit tiger»- (eller «drep»-) posisjon. Også av feng shui-grunner ble jord- og steinmassene som ble fjernet for å anlegge den vannfylte vollgraven rundt Den forbudte by benyttet til å anlegge en høyde rett nordenfor, Kullhøyden (senere kalt Jingshan).
Selve Keiserbyens grenser ble så trukket slik at de omfattet innsjøene Nanhai, Zhonghai og Beihai og et betydelig område hinsides dem.
Relaterte innlegg: